Inca-trail

Okei, saa vi er paa vaar tredje dag av Inca-trailen. Denne kvelden tilbringer vi i Machupichu-town, en liten landsby lenger nedenfor for den virkelige Machupichu. Dette var ikke helt etter planen, men et forslag fra guiden vaar fordi han hadde hórt at det kom til aa vaere mange grupper (med turister) som skulle inn imorgen. Det var ogsa en mulighet for at det skulle bli streik igjen, og da ville vi vare sa langt borte fra alt som mulig, og jo tidligere vi dro opp, jo tidligere kommer vi tilvbake til Cuzco. Saa vi er her i Machupichu-town for aa komme oss tidligst mulig til inngangen. De slipper inn kun 2000 personer hver dag.

Reisen til starten av Inca-trail har ikke vaert helt som den skulle. Det var litt av et eventyr bare aa komme oss til startpunktet. For de som leste forrige post fikk sikkert med seg at det var en streik paa gang her i Cuzco. Det ble ingen tog paa oss likevel, men ble istedet privatbuss. Det var her det gikk litt skeis... Paa bussen mótte vi to gutter fra Irland som vi skulle reise med (det gikk problemfritt), men veien vi skulle ta var blokkert av store steiner og nylig nedhuggete traer for aa hindre turister i aa komme frem! For i Cuzco-omraadene er turister den stórste inntekten og det var det streiken skulle ramme.
Den natten her var egentlig ganske spennende i seg selv. For like etter at vi hadde flyttet et kjempe stort tre i veien kom det en bil i motsatt retning, som sansynligvis var blant de som hadde det morro med aa lage hinder for oss.
Da de 20mennene som var med paa aa flytte treet fikk óye paa bilen begynte alle aa storme mot bilene sine igjen. Markus og jeg som er utrolig svake i spansk skjónte ingenting og fant det smartest aa gjóre som de andre. Å løpe inn i bilen før den andre bilen kom fram til oss.
Slik fortsatte vi en stund helt til vi endelig kom fram. Til slutt hadde vi brukt over dobbelt saa lang tid til der vi skulle móte guiden. Der maatte vi vente en time paa at bagasjen skulle komme frem med den fórste bussen vi tok. Ikke saa lett med et punktert hjul...
Kvelden endte opp med at vi fikk sove paa et hotell halvveis til startpunktet. Dagen etter maatte vi gaa halve veien fra hotellet til startpunktet fordi noen streikere/demonstranter fólte for a brenne en kjempe stor bit av róttene paa et tre midt i veien.

Ting var ikke like dramatisk etter at vi fikk begynt paa selve Inca-trailen. Den fórste dagen gikk lett og Markus og jeg holdt (tydeligvis) hóyt tempo til aa vaere turister. Den andre dagen skulle vaere den vaerste og levde opp til ryktet sitt.
Flere ganger fikk vi hóre av guiden at den lille gruppa vaar paa fire stykker hadde et unormalt hóyt tempo, det var til og med flere ganger at vi maatte vente paa guiden vaar!
Guiden vaar, Fredd, konkluderte med at det var karate treninga som gjorde meg saa sprek og at Markus bare var... norsk!

Vi har til sammen sju personer som baerer tingene for oss, som mat, kjókkenutstyr, gasstanken til aa lage mat, telt og bagasjen vaar. I tillegg har vi en fantastisk kokk! Vi kan alltid regne med pannekaker fylt med diverse greier til frokost, urtete og en tre-retters lunsj! Lunsjen bestaar av en salat, en suppe og en "hoved-lunsj". Til middag er det fórst suppe, deretter hovedrett og til slutt en desser. Igaar avsluttet vi middagen med en sjokoladesuppe! Litt spesielt, men veldig godt! Saa her sulter vi ikke!
Vaar rute av Inca-trail som er paa 47km er temmelig slitsom pga alle bakkene, men likevel har Fredd klart aa legge paa seg 10kg paa fire aar takket vaere kokkene! Det sier jo litt...
Rett etter at Fredd har avsluttet turen vaar imorgen saa trar han rett til landsbyen vi mótte han og han gjór akkurat det samme om igjen med en stórre gruppe!

Det er saa utrolig mye aa fortelle, men jeg maa bare stoppe her fór det blir for langt. Bilder kommer kanskje paa neste post etter at vi er ferdige. Haaper at streiken (som forresten er over hele Peru) er tilbake naar vi skal reise videre...