Saa var det helg og vi dro til et beryktet ferieparadis for turister kalt Baños, akkurat som bad paa spansk. Grunnen til at det heter det "bad" er fordi de har en hot spring der! Der hadde vi tenkt til aa bade, men det fikk vi ikke tid til, desverre. Men det gjôr egentlig ingenting siden jeg har hôrt at det lukter piss der i helgene pga all tursimen.
MEN vi fikk gjort andre ting istedet! Antakeligvis bedre ting til tross for den store lengselen etter varmt vann.
Fôrst ble vi med noen jenter fra Santa Martha paa spa (vi var de eneste guttene i gjengen) delvis for morroskyld og delvis for aa ikke bli etterlatt. Av oss seks var det kun en av oss som kunne snakke flytende spansk. Vi merket fort at hun var god aa ha med egen vi beveget oss ut alene.
Markus og jeg ble kanskje litt for ivrige da vi saa hvor utrolig billig alle tilbudene var, saa vi tok nesten alt som var aa gjóre der bortsett fra aa bli gnidd inn i gjórme. Det gjorde noen av jentene, og det var helt greit for oss at vi ikke ble med paa det da vi fikk vite at de maatte danse i bikini. (og vi har jo ikke bikini!)
Til sammen gjorde vi et fotbad (som funket mere som en analyse av helsen din (jeg var overraskende sunn forresten!)), en intens form for badstu hvor vi ble puttet inn i en boks med kun hodet utenfor og dampet som et stykke kjótt og örerens med et brennende lys i öret.
Alt det her for 250kr.
At vi var saa ivrige etter aa gjöre alt vi saa gjorde at vi ble de siste som var igjen paa spa-stedet. Resepsjonsdamen ringte etter taxi i 40minutter og byttet paa aa si at den var paa vei og at det ikke var flere taxier igjen for kvelden. Til slutt ble vi saa lei at vi bare begynte aa gaa selv om vi ikke helt visste hvor vi var og i hvilken retning vi skulle i.
Vi kom heldigvis ikke lengre enn til porten da taxien kom. Paa veien tilbake kunne vi se at vi ikke hadde sjans til aa finne veien tilbake til fots.
Dagen etter dro vi paa rafting etter en heftig frokost. Jeg hadde smórbrod med banan, peanóttsmór og sirup mens andre hadde fruktsalat og pannekaker med diverse saker paa...
Raftingen var góy selv om det ikke var heftig som jeg hadde trodd. Markus og jeg satt forrerst siden instruktóren sa at vi var "de sterke kara i teamet" (fortsatt bare oss og jentene skjónner du....). Saa vi var de som skulle holde takten saa de andre kunne fólge med vaere synkroniserte.
Det morsomste var da de stórste bólgene kom og instruktóren fortsatte aa rope FORWARD FORWARD!!!!
Det var flere ganger vi var redd for at vi skulle falle av. Spesielt da vi ble kastet inn mot fjellveggene paa siden av elva.
Men fór vi kom saa langt som aa bli vaate hadde vi et lynkurs om hva og hvordan vi skulle oppfóre oss hvis noen skulle havne utti, saa det hadde nok gaat bra uansett!
Denne turen var mere for nybegynnere (nivaa 3), saa vi hadde egentlig ventet oss mere "farer."
Neste gang blir det nok mere nivaa 4 eller 5!
Like etter lunsj reiste vi en time til med en safaribil over fjellet for aa komme oss til der vi skulle hoppe i strikk.
Ja det stemmer, vi alle hoppa i strikk.
Markus skal ha MYE skryt for at han trosset hóydeskrekken og var nummer2 som hoppet. Da markus sto paa rekkverket kunne jeg se at han skalv, enten av kulden eller av frykt. Men det spiller vel egentlig ikke saa stor rolle naa, vi alle skalv av begge deler. Jeg som sto ved siden av han hórte at han ropte WAIT WAIT rett fór han ble dyttet ned.
Det var helt sinnsykt. Her nóler man ikke...
35m rett ned fór tauet sier stopp og du svaier fram og tilbake til du blir fisket ned.
Saa var det min tur. Aa klatre opp paa rekkverket var fóltes helt unaturlig.
"Dette er jo farlig!" Det er bare ikke saant man gjór. Det fóltes helt feil. Men likevel. Jeg tror kanskje jeg var den ivrigste av alle til aa hoppe, saa fór mannen hadde telt til tre hadde jeg allerede kastet meg utfor.
Bakken kom naermere og naermere. Og rett fór jeg trodde at jeg kom til aa treffe bakken tenkte jeg
"naa dór jeg" ogsaa stoppa det. Der tok tauet slutt. Men det ble ikke mindre spennende da jeg hang der og svaiet fram og tilbake mellom bruene.
Det her var saa utrolig kult at jeg maa gjóre det igjen fra en hóyere bro. 35m er egentlig ikke mye fór du staar paa rekkverket og ser ned.
Det var saa kick at jeg gliste i flere timer etterpaa. Det var saa dróyt at jeg tror alt annet i livet kom til aa vaere kjedelig etterpaa.
Jeg hadde en naer livet opplevelse